Det positive hatet!

Når våre gutter tropper på banen kl 1700 er det heftig prestisje og en stor porsjon ære det spilles om. Tre poeng visner i sammenligningen! Fra gammelt av har det vært slik, og alle på øya og på landsbygda fostres opp med denne rivaliseringen.

Slik har det vært, og slik bør det forbli. For det presset og engasjementet fra folk rundt er med på å gjøre det verdt all tid som brukes på denne hobbyen. Nå vil jeg påstå at et så sterkt ord som hat er mest symbolsk. De siste 10-15 årene har spillere vandret mellom klubbene og fått bånd til spillerne i klubbene. Man er blitt kompiser! Nå har sågar trenere, styrerepresentanter og managere(!?) også skiftet mellom klubbene og visket ut grensene fra det som har vært normen. Mot normalt er det noe som heter...

Uansett er denne kampen viktig, og til felles bør både vi og våre naboer ha som mål å etableres i divisjonen et hakk høyere i fremtiden, slik at vi kan ta opp kampen med våre naboer i Lyngen.

En eldre rutinert fotballmann fra øya har fleipet med noe som kan bli en realitet: Om NIL rykket opp i år kan det bli siste gang på lenge vi møter dem. De kommer rett ned for å bli, mens vi rykker opp neste år og blir der ;)

God kamp!